Bladene daler ned fra trærne idet vinden rusker et lett tak i de. Luften har fått et kjølig drag nå og nyperosene som var duggfriske for litt siden har plutselig fått en mørkere rødlilla farge. Det som tidligere var en grønn skog bestående av løvtrær er nå en fargeklatt uten like i synsfeltet full av oransje og brune blader. Det er et nydelig syn og en ren fryd for øyet, men vi merker det ikke. vet du hvorfor? Fordi vi er alt for opptatt med å stresse oss gjennom dagens gjøremål. I det ene øyeblikket skinner solen varmt ute og tiden går avsted i sirupsfart, mens i det neste øyeblikket flyr tiden avsted i et rivende tempo og dagens gjøremål betyr mer for oss. Det er fort gjort å la seg stresse og dette diktet handler om noen av de tankene man gjør seg som student.
Student!
Raske steg i morgenens dis.
Svusj! Metroen farer avsted med en lett bris.
En stakkars stresset student kaster på seg anorakken.
Lyden av en annen students sko gir gjennlyd i bakken.
Studenten legger på sprang,
Men metroen har allerede reist.
Studenten begynner å banne som et beist.
Han vet han blir for sen i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar