torsdag 20. mars 2014

Å våge å begi seg ut på noe nytt:



Tiden går ufattelig fort avgårde. Jeg kan ikke tro at det i skrivende stund bare er nøyaktig 151 dager til neste semester starter!! For meg innebærer det at jeg må velge utdanningsretning og linje videre. Men hva gjør man når man står der alene uten å ane hvordan ens egne valg kommer til å falle seg?
Det kan sammenlignes med  at man står alene midt på et fjell uten mobildekning og det blåser opp til skikkelig storm? Da har man bare seg selv å stole på og man må være helt sikker på at det valget én tar der og da faktisk er det riktige.
Det er jo ingen andre som kan velge utdannelse for én.

Ofte vet vi ikke engang at det er en evigvarende endring som skjerHvem av oss tenkte over at vi var i ferd med å bli voksne, før vi plutselig stod der som unge voksne og skulle navigere rundt i verden på egenhånd? Før det plutselig ble veldig skremmende, istedenfor superspennende å skulle flytte ut av hjembyen sin.
Hvordan vet man at man velger det rette når man skal ta et valg som skal avgjøre hele ens fremtid. Akkurat nå står jeg overfor dette valget, jeg skal velge utdanning og linje for de neste 5-7 årene, dette vil da også avgjøre hva jeg kommer til å arbeide med i de neste årene av mitt yrkesaktive liv. Jeg skal også velge hvor jeg vil gå på skole og hva jeg vil bruke tiden min på videre.
Det å skulle ta et nytt steg og inn i en verden med helt nye mennesker og en helt ny hverdag virker litt skremmende, samtidig som det virker utrolig spennende også.

Kanskje ender jeg opp et helt ukjent sted i verden med helt ukjente venner og en hverdag som er helt forskjellig fra hva jeg er vant med?
Vil jeg fortsatt ha like god tid til å pleie kontakten med venner slik som før? Vil hjembyen min fortsatt være like kjedelig som før når jeg kommer hjem på besøk igjen? Disse og mange andre spørsmål svirrer rundt akkurat nå. Vil de vennene jeg hadde på vgs fortsatt være de samme?
En ting er i alle fall sikkert, og det er at det skal bli godt og strekke ut sine egne vinger og fly litt på egenhånd også. Det skal rett og slett bli litt godt å få litt nye impulser og starte et helt nytt liv.


Dette diktet skrev jeg inspirert av disse tankene:


Høstløv i vinden,klokkeslag i tiden:



Høstløv i vinden.
De faller mot grunnen,
De minner oss om en tid 
En tid som for lengst er svunnen.
En dag vil kanskje minnene gi oss et smil om munnen.
En dag vil du kanskje smile og bli blid,
Da du tenker tilbake på ungdommens fagre tid.

Løvene virvler i en nesten evig vind.
Mens snøen daler ned på en eneste blå tind.
Bladene faller som minner, om en tid som er svunnet.
Vi har gjort og sagt alt vi har kunnet.
Men tiden går uansett.
Den tikker avgårde naturlig og lett.

Tikk tikk,
Tiden flyr avsted med små tasteklikk.
Takk takk.
Dagene flyr avsted i en almanakk.
Tikk takk sier tiden,
Det gjelder å leve i den.
Gruble kan man gjøre siden.
Klokkeslag,
Det er tidens evige jag.