Undringens kunst:

«Alle mennesker streber ifølge sin natur etter å vite» dette sitatet er fra en av de store filosofene i den greske antikken. Mannen som kartla vitenskapen og logikken hadde en mening om alt. Det er selvfølgelig snakk om Aristoteles her. Hans filosofi gikk ut på at verden er en kilde til evig fasinasjon og undring. Han formulerte også en læresetning om hva poesi er som går under navnet poetikken, det var derfor jeg valgte å ta et lite blikk på han innledningsvis her på denne lille poesibloggen min. Poetikken er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr. som har til hensikt å gi en redegjørelse av hva forfatteren kaller «poesi» (for ham omfatter begrepet det lyriske, eposet og dramaet). Aristoteles forsøker å forklare «poesi» ved «første prinsipper» og ved å skjelne mellom dets ulike sjangrer og bestanddeler.

Aristoteles gikk i lære hos en annen stor filosof, nemlig hos Platon.
På bildet ser du de to mens de vandrer en tur for å klarne tankene.



At Aristoteles var en undrende mann er det liten tvil om, og han hadde en mening om det meste fra a til å egentlig. Verkene hans tok for seg alt fra fysikk til poesi, så han var en mann full av undring.
Hva er det som gjør oss mennesker så filosofiske egentlig og så undrende? Vi ønsker som regel å finne svar på det meste og kan undre oss over alt fra livets mening til hva kjærligheten egentlig er. Ute er det iskaldt og himmelen er stjerneklar. Da er det lett å forstå hva som må ha vekt en slik undring blant antikkens filosofer og alle deres  etterfølgere. i likhet med mange filosofer så sitter jeg her nå og undrer på de store spørsmålene og prøver å finne svar på alle de spørsmålene som er retoriske og ikke har noe gitt svar. Hva gjorde antikkens filosofer til så store tenkere og hva var det som inspirerte dem til å fortsette sin søken etter ny viten? Hvorfor var det nettopp i antikken at filosofien fikk et oppsving og ikke tidligere? uansett så har vi selvfølgelig i nyere tid gjort mye større fremskritt en det antikkens filosofer gjorde. Men tenk litt over det. Ikke bare var de tenkere og undrere, men de var også vitenskapsmenn som utforsket verden rundt seg på en helt ny måte og greide å regne ut avstander som er ufattelig store.

Hvorfor finnes det visse spørsmål vi kanskje aldri får svar på? Som hva som gjør kjærligheten så spesiell over alle andre følelser? hvorfor er det slik at poeter i århundrer har prøv å  skildre hva kjærligheten egentlig er uten å egentlig finne noe svar på det? 

Her er et lite kjærlighetsdikt jeg skrev i all undringen.


Føler du det:

Føler du luftens kjærtegn?

Små dråper av mildt regn.

Føler  du hvordan en mild vind,

Stryker kjærlig over en tind.

Hvordan en varm hånd varmer ditt kinn.

Hvordan du setter hjertet mitt i spinn.

Hvordan jeg lengter etter deg hver gang du går avsted.

Lengter, og venter

Hvordan jeg drømmer.

Mens tankene svømmer.

I en poetisk strøm.

I en vakker drøm.

Føler du det?

Mens du betrakter en vakker stjerne,

Langt der ute et sted.

I det  fjerne.

Føler du hvordan et lite hjerte på en fast plass banker?

Mens du er i noens tanker?

Mens det er kjærlighet du sanker?

Føler du det?

Tar du hjertet mitt med?

Kan du kjenne hvordan det banker  skjørt på sin plass.

Et lite hjerte sterkt som glass.